Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

01/08/2007

Ta det med ro

Denne bloggen skrev jeg egentlig for en stund tilbake, før regnet satte inn.


Badstue, er det som slår meg når jeg går ut.
Varmen som slutter seg om meg idet jeg går ut er trykkende.
Det kommer til å regne mye, sier de i Issenye, fordi det er så forykende varmt nå.
Og det er det.
Det er ubehagelig varmt.
Luften står som en dirrende vegg rundt oss, og gradestokken kryper opp mot 40, i skyggen.
Det frister ikke akkurat å gå utenfor huset fire vegger, men av og til må man, og en skjønner ganske raskt hvorfor tempoet er som det er her.
Ingen orker å holde på som om det bare skulle vært 15 grader.
10 raske mzungu skritt opp bakken, og jeg er helt utkjørt.
Svetten renner i strie strømmer.
Jeg skjønner godt at en må ta det med ro.
Problemet er at jeg en dag skal tilbake til Norge, og dersom jeg adoperer tempoet og livsstilen her nede for mye, kommer jeg antakeligvis ikke til å vare så lenge i Norge.
Hvem vil ha en ansatt som snegler seg av gårde med et hav av tid foran seg?
Hvem vil ha en ansatt som ikke tar det så nøye om en kommer 5 minutter for sent, for ikke å snakke om en som kommer 2 timer for sent, av ingen annen grunn enn at, tja.
For noen uker siden skulle jeg vært med på en samling i Chitare, ute på Majita.
Det er flott i Chitare.
Chitare ligger nede ved sjøen, og en kjapp rotur utover og du kommer til en ikke så altfor stor sukkertopp øy. Ror du litt lenger kommer du til enda en slik sukkertopp øy.
Landskapet og naturen er noe for seg selv der ute.

Samlingen skulle begynne i 10 tiden, men jeg ble forhindret fra å bli med.
Jeg fikk ikke varslet evangelistene i området, hverken de som skulle sitte på med meg, eller de utpå halvøya, for ingen av evangelistene har mobiltelefon.
I fire tiden på ettermiddagen fikk jeg telefon fra Alex.
Han hadde sporet opp en mobil, og ringte så til meg.
”Kommer du snart eller?”

Dette er det jeg er i ferd med å adoptere.

Hva i granskauen hadde de holdt på med fra 10 til 4?

La oss si at de første som kom dukket opp elleve/ halv tolv, bortsett da fra han som bor i Chitare som dukket opp halv elleve.
Så satt de i skyggen av et mangotre og pratet om dette og hint, mens de ventet på meg og de som skulle komme med meg.
I ett tiden, kanskje halv to, har de så begynt å lure på hvor det blir av oss andre.
I to tiden har kanskje Alex sagt noe slikt som at han får rusle litt rundt for å se om han finner noen med en mobil, hvorpå han gjorde det, ruslet litt rundt for å finne noen med en mobil.
Så klokken fire ringte han til meg, og lurte på om jeg snart kom.

Jeg er på langt nær så tolmodig som noen av mine Tanzanianske kolleger, og jeg ville antakeligvis reist hjem lenge før klokken ble fire, om ikke de andre var kommet, men jeg er på gli.
Og det bekymrer meg, for jeg skal hjem til Norge om ikke så altfor lenge, og hvordan skal det gå med meg i et samfunn hvor verdt eneste minutt teller?

Jeg leste om en som skulle i et jobb intervju, og som kom fem minutter for sent.
Han fikk ikke jobben ganske enkelt fordi han ikke fikk noe intervju.
Det var ikke plass til en som var fem minutter for sent ute.
Trøste og bære.

Det er sikkert meg det er noe galt med, men jeg gruer meg litt til å komme hjem.

The comments are closed.