Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

10/23/2006

A&B

A&B er en resturant her i Bunda, som ikke har sendt sine ansatte på servitørkurs.
Jeg vet ikke om noen andre restuaranter har sendt sine ansatte på servitørkurs heller, men ett er helt sikkert og det er det at når vi kommer hjem kommer jeg aldri mer til å klage på servitører der hjemme.
Ikke det at jeg noen gang har hatt grunn til å klage på sørvisen der hjemme, men om jeg noen gang kommer til å få lyst til å klage på en servitør der hjemme kommer jeg bare til å tenke på betjeningen på A&B, og så vil alt annet fortone seg som adskillig bedre.
I går spiste vi der igjen.
Joda, igjen, for de har nemlig forrykende god fisk på A&B.
Om noen hadde fortalt meg, for 25 år siden, at jeg frivillig kom til å bestille fisk på resturant noen gang ville jeg med stor overbevisning om seier veddet gull og grønne skoger imot.
Godt er det at jeg ikke gjorde noe slikt, for veddemålet ville vært tapt for min del.
A&B har som sagt forrykende god fisk, og det er den eneste grunnen til at vi går dit.
Omgivelsene ligger langt under midten på poengskalaen, og betjeningen tror jeg ikke befinner seg på skalaen.
Da vi kom dit igår fikk vi greie på at de hadde mer enn nok pilau til oss alle, men fisken var ikke riktig klar enda, men om vi kunne vente en halvtime skulle den være klar.
Så vi bestilte 5 pilau, 1 vanlig ris, en porsjon bønner og 5 fisk.
Bordet vi satte oss ved hadde fortsatt talerkner og matrester fra forrige gjest stående.
Vi kunne selvfølgelig satt oss ved et annet bord, noe vi også hadde gjort først, men filmen de viste på fjernsynet inne egnet seg ikke for våre barn, så vi flyttet oss ut til bordet med restene fra forige gjest.
Vi regnet jo med at de ville komme og fjerne det ganske raskt, men den gang ei.
De fjernet det faktisk ikke før lærer naboen vår var så uheldig å plante en albu i matrestene, hvorpå min kone spurte om de ikke kunne fjerne det som stod der, nå.
En av betjeningen rev seg i sakte film løs fra filmen og kom for å rydde opp.
Med en likegyldig mine ble kopper og kar fjernet, og matrester ble sopt utover bordflaten, og noe av det havnet her og og noe der.
Etter 20 minutter kom det ei dame som sa at de bare hadde 2 porsjoner pilau igjen.
Jeg så på henne og sa med høy røst at det kunne umulig stemme all den tid vi hadde bestilt 5 porsjoner og fått en bekreftelse på at de hadde mer enn nok til det.
Jeg skjønner ikke engang at jeg gadd å irritere meg over det all den tid jeg burde skjønt hvordan det kom til å gå.
Det har seg nemlig slik at av en eller annen merkelig uforklarlig grunn så har de sjelden alt det du bestiller, men du får ikke greie på det før enn like før du skal få maten.
I Marsabit engang gikk vi på restaurant og fikk utlevert meny.
Vi bestilte nummer ett eller annet, som de ikke hadde, hvorpå vi bestilte noe annet, som de heller ikke hadde, hvorpå vi bestilte noe tredje som de heller ikke hadde.
Da spurte vi dem hva de hadde og fikk greie på at de hadde pannekaker, så da bestilte vi det.
På A&B har de ikke meny, derfor spør vi alltid hva de har, og det var da hun sa de hadde nok pilau.
Men det var altså slutt på den da vi skulle få vår mat, og det var null forståelse å spore hos servitrisen for at de hadde gitt vår mat til noen andre, mens vi ventet på fisken.
Vi kunne jo få vanlig ris istedet, eller de kunne blande vanlig ris i de to porsjonene de hadde igjen, mente hun.
Jeg innrømmer at det var like før jeg reiste meg for å gå, og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg ikke gjorde det.
”Jamen, hvorfor sa dere at dere hadde mer enn nok når dere bare hadde to porjoner” sa jeg.
”Hadde vi visst det så hadde vi jo gått et annet sted”.
Hun gjentok at de kunne jo bare blande pilau med vanlig ris.
Det fikk heller være.
”Bare gi oss det dere har” sa vi, hvorpå hun forsvant, uten et ord til beklagelse.
Etter noen minutter kom det så en pilau og en fisk.
”Den er til han som sitter der” sa jeg, og pekte på sønnen min.
Dette var alldeles helt uforståelig for damen.
”Den er til han som sitter der” sa jeg igjen, og pekte på ham.
Men det gikk bare ikke inn, så vi sørget for avleveringen selv.
Smått om senn hadde vi fått 5 porsjoner, og manglet derfor bare en.
Etter en ørliten stund skjønte jeg såpass at min mat ikke kom til å komme av seg selv, så min kone meldte seg frivillig til melde den savnet, hvorpå den så dukket opp etter nok en stund.
Vi fikk det for oss at ingen kom til å spørre oss om vi ville ha noe drikke, så det skaffet vi oss selv.
På denne måten fikk vi jo det vi ville ha, noe som ikke er en selvfølge dersom betjeningen på A&B skal ta seg av den saken.
Jeg har opplevd at betjeningen kommer med noe helt annet enn det som ble bestilt, både av mat og drikke, og en gang var forklaringen at de ikke hadde det vi hadde bestilt.
Sannheten er heller den at de ikke kan huske hva som er bestilt, fordi de skriver aldri ned noe som helst, og så risikerer en da å få noe helt annet enn det en vil ha.
Av denne grunn har jeg bestemt meg for at jeg skal ta med papir og blyant og skrive ned hva vi vil ha, både av mat og drikke, men jeg glemmer å ta det med hver gang.

Maten var som vanlig veldig god.
Faktisk våger jeg påstanden at en ikke får bedre fisk enn denne før en kommer til Narok, og dit er det for langt å kjøre en søndags ettermiddag.
Kanskje betjeningen vet dette, og at vi derfor kommer igjen og igjen, til tross for elendig sørvis, noe vi desverre kommer til å gi dem rett i, for det er langt til så god fisk som på A&B.

Oppgradering

Bunda er ikke en støvete småby ved et veikryss lenger, men er tvert imot oppe på samme nivå som Tokyo, London og Kongsvinger.
Oppgraderingen fant sted på lørdag.

Jeg kunne jo nå gått inn i en debatt om tilfeldigheter kontra ledelse, men skal ikke det, men saken er den at Home Shop var stengt på lørdag.
Home Shop er vårt lokale lille supre (ingen trykkfeil der nei) marked hvor en kan få tak i Snickers og Mars, appelsin juice og ditto eple, vaskepulver, chips osv, og det gode med det hele er at vi får komme inn i butikken og kan gå mellom veggen og den ene reolen de har der inne.
Det dumme med Home Shop er at de nå har satt igang en kundeservice som jeg ikke helt vet om jeg liker.
De har fått handlekorger, men kunder som oss får ikke bære dem selv, det har de en ansatt til å gjøre, og han går en smule i veien. Trangt som det er mellom veggen og reolen blir det jo ikke bedre med en fyr som bærer en handlekorg, og som ikke skjønner at du vil tilbake til døren, og at du overhodet ikke har lyst på alt det han peker på.
Nok om det.
På lørdag var altså Home Shop stengt, til min enorme vantro.
Jeg var i godis humør.
Klar for å fylle handlekorgen med Snickers og Twix og chips og annet godt.
Jeg var klar for å gå berserk der inne, de siste dagers hendelser tatt i betraktning.
Og så var det stengt.
Jeg satt i bilen og stirret på den stengte butikken med haken langt nedenfor vanlig innstilling, og jeg ble tom i blikket.
Lørdagskvelden i godtefråtsing svant som dugg for solen.

Men så var det en fyr som sa noe om en annen butikk, overfor banken.
Jeg hadde overhodet ingen tro på at det fantes noe som kom i nærheten av Home Shop i her Bunda, for det er dette støvete stedet for lite til, men jeg kjørte opp forbi banken, forbi A&B, og var klar for å snu da gluggene fikk øye på et murhus med tre parabolantenner på taket og hvor to dører stod på vid vegg og avslørte butikkens herligheter.
Jeg hogg i bremsene og var ute av bilen før noen fikk sukk for seg.
Det var ikke Home Shop, men dens lillebror, og ikke så veldig liten lillebror heller.
De hadde alt mulig rart der inne, til og med noe de ikke har på Home Shop, noe som løfter Bunda fra å være en støvete flekk på et gammelt kart til å bli en verdensmetropol.

De hadde nemlig iskrem.
Det stod en fryser langs en vegg, og det er ikke så uvanlig.
Det har de i Home Shop og, men da denne fryserens lokk ble løftet opp fikk jeg kuleøyne om jeg ikke har hatt det før, for i fryseren bugnet det over av iskrem.
2 liters bokser med jordbæris, med sjokolade, english toffee.
De hadde ispinner av diverse slag, og de hadde krone is, til 700 spenn.

Jeg som bare hadde tenkt meg en ”enkel” snopetur ble helt perpleks.
Snakk om årets overraskelse.
Snakk om valgets kval.

Alt fordi Home Shop var stengt.

Jeg kan love dere det ble en vellykket lørdagskveld, både for oss, og sikkert også for innehaveren.

10/20/2006

Et lite problem

Jeg har en bakdør som ikke er aldeles samarbeidsvillig.
Det er en nettingdør, montert for å holde myggen ute.
For å åpne, eller lukke den må den løftes litt opp.
Dette for å få gummilisten litt opp så den ikke kiler seg fast under døren.
Gummilisten monterte vi for å hindre skorpioner fra å komme inn.
Nå er døren blitt løftet litt opp, litt for mange ganger, og hengslene er løsnet.

Man gjør noe lurt for å forhindre, eller forbedre noe, og får et nytt problem å hanskes med.
Nå er ikke bakdøren vår noe stort problem, men hva når man begynner å tukle med de store ting i naturen?

Viktoriasjøen har sin bilharzia, som de skulle gjøre noe med for en tid tilbake.
Det gjorde de ved å sette fisk ut i sjøen som skulle spise sneglene som bærer på bilharziaen.
Det var bare det at fisken de satte ut likte annen fisk bedre, så nå er sjøen full av masse fisk som liker annen fisk, og bilharziaen er der fortsatt.
Hva skjer den dagen all annen fisk er spist opp?
Da dør vel den innførte fisken ut, og så har man en stor sjø uten fisk, full av bilharzia.

Dette er ikke engang fremtids skremsler.
Han som steller i hagen vår forteller at det allerede er et problem å få fisk der han bor.
For noen år siden var det godt med fiske, og alle hadde det som en slags ”attåtnæring”, men nå er det slutt på de gode tider.
De merker det allerede nå at noen ”tuklet” med miljøet i sjøen.

Flott hva?

1 2 3 Next