Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

10/05/2006

Å skue hunden på hårene

Jeg burde egentlig ikke blogget dette, for da avslører jeg meg bare som den forhåndsfordømmende person jeg er, men vannar i som de sier et eller annet sted.

Jeg skjems.
Ja, jeg skjems.
Enda engang har jeg lært at jeg ikke skal ”skue hunden på hårene”.
Jeg var i Issenye i dag.
En fantastisk flott samling foresten.
De fleste evangelistene var samlet, og jeg skulle ha undervisning.
Før vi rakk å komme igang var det en som tok meg til siden.
Han hadde et problem, og trengte hjelp.
Som vanlig var det ikke noe problem av åndelig art, så han trengte ikke veiledning eller noe slikt, nei, han trengte penger.
Jeg visste jo selvfølgelig dette all den tid jeg er veldig flink til å skue hunden på hårene.
Så, da vi var ferdig kom det en annen evangelist bort til meg.
Han og hadde et problem, og vi snakket om dette og hint mens jeg ventet på at han skulle komme til saken, nemlig hvor mange penger han var i beit for.
Han sa noe om at han var takknemlig for hjelpen han hadde fått til bryllupet sitt.
Både pengegaven, og kjøringen.
Ja, ja, ja. Kom til saken tenkte jeg ved meg selv. Hvor mye er det du trenger?
”Så derfor har kona mi og jeg bestemt oss for at vi vil ordne en fest for deg, for å vise vår takknemlighet”.
AUUU.
Jeg kan ikke akkurat si det fristet så veldig med en ny tur til Nyambureti, den der plassen langtværn oppi gokk hvor jeg smadret styrestag og slikt noe sist jeg var der, men jeg takket ja, og kjente meg veldig flau.
Mannen eier knapt nok nåla i veggen, og da han tok meg til siden tenkte jeg med engang mitt.

Jeg skjems.

Comments

Jeg tror vi kan telle på en hånd, nei forresten, en finger, hvor mange ikkeforhåndsdømmende personer som har vandret på denne jorden.

Posted by: Grete | 10/05/2006

Hei Grete!
Du har nok desverre rett i det.
Ha en knakende god helg.
Knut Ole

Posted by: afrikanskdagbok | 10/06/2006

The comments are closed.