Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

07/09/2006

Det jeg ikke skrev om

Hvorfor skriver jeg ikke om alle dem som blir omvendt?
Hvorfor skriver jeg ikke om alle dem som opplever hvilke forandringer deres omvendelse fører til?
Hvorfor skriver jeg ikke om alle dem som er overlykkelige over at NLM har sendt oss til Mara som misjonærer?
Hvorfor skriver jeg ikke om alt det store Gud gjør blandt menneskene her ute?

Har vært i Mara i et år nå, og kanskje noen der hjemme synes jeg som misjonær er skremmende lite opptatt av å formidle historier om mennesker som blir omvendt, og hvilke forandringer deres omvendelse fører til i deres liv.
Det skyldes vel ganske enkelt at jeg ikke har slike ting å skrive om.
Jeg vet ikke om en eneste en som er blitt omvendt p.g.a. det jeg holder på med.
Ikke en gang har det kommet noen til meg og sagt de er glade for at jeg er her, for nå har de endelig fått et møte med Jesus og blitt frelst.
Adskillige ganger har jeg blitt omtalt som noens aller beste venn og at de er glade for å se meg, men det er fordi de fikk pengehjelp i en eller annen form.

Der jeg ferdes samler det seg maksimalt 50 mennesker til møter, maksimalt 50, og samtlige er omvendt fra før, og jeg ser derfor ingen hensikt i å spørre om det da er noen som vil overgi seg til Gud.

Kanskje jeg er en mislykket misjonær når jeg ikke makter å samle 20.000 til møte, hvor 19.000 hender strekkes i været etter møtet som tegn på at de mer en gjerne vil slippe Jesus til i livet.

Jeg har ingen tåredryppende historier å sende til Utsyn om folk som blir omvendt, og som opplever at livet blir radikalt forandret.
Kanksje jeg burde fått returbiletten hjem snarest?

Hm.
Innimellom kommer det en kristen til meg etter møtet og sier ”takk for talen, det ble til hjelp for meg”, eller noe i den dur.
Det er igrunnen nok til at jeg ikke reiser hjem.

Men fordi han er en vanlig kristen uten noen dramatisk omvendelses historie, så er det ingen som er interesert i hans historie.

Comments

Takk for at du er ærlig. Men ikke dårlig at du kan fortelle om flere som takket for det du delte. Jeg lever på èn etter 4 år. Men jeg fornemmer jo mer.

Takk for at dere er der dere er!

Posted by: Frank | 07/10/2006

Hei og Håp Frank!
En kan jo håpe at det var flere enn den ene :-)
I vår bransje står de vel ikke akkurat i kø for å gi ros, men trår du feil en gang...............
Er du på vei til Trondheim og GF?

Posted by: Knut Ole | 07/10/2006

Er vel ofte det å holde på troen etter omvendelsen som er det vanskelige. Regner med at det gjelder like mye der ute som her hjemme... Regner derfor historiene om folk som har levd i troen, prøvet, feilet og følt seg forlatt av Gud, men som fortsatt tror, som minst like oppløftende som de historiene der 1000 mennesker ble frelst på en gang. Det er viktig å ha steiner å tråkke på når vannet blir for dypt. Tipper at du er en viktig stein for mange av de rundt deg!

Posted by: Barbro | 07/20/2006

Selvsagt kan det være demotiverende å ikke kunne si at en som misjonær har omvendt en sjel. Men Gud kan bruke deg på mange måter. Visste du at oppdageren David Livingstone opprinnelig reiste ut som misjonær? I sine over 20 år i Afrika fikk han likevel kun omvendt én sjel. Likevel var hans arbeid der nede veldig viktig for Guds rikes utbredelse, fordi han bante vei for flere misjonærer som kom etter ham. Uten hans arbeid kunne mange flere afrikanske sjeler vært fortapt.
Jeg vet ikke om dette gav så mye mening, men jeg håper at du kan finne noe oppbyggelse i denne historien. Husk Martin Luthers ord: Ingen må noensinne tvile på at Gud vil utrette store ting gjennom en.

4. Mos 6, 24-26. Må Herren velsigne arbeidet i Mara.

Posted by: Ingar | 07/27/2006

Hellew Barbro!
Takker og bukker.
Kunne ikke vært mer enig.
Men av en eller annen merkelig grunn er det de som "høster" 1000 hender som får mest oppmerksomhet og størst heder.
Og det er dem sikkert vel undt.
Gi goongan ein klæm.

Posted by: Knut Ole | 07/29/2006

The comments are closed.