Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

06/29/2006

Mabui

I dag var jeg en tur på Majita, etter et altfor langt fravær.
Måtte en tur til Mabui for å hilse på Jogoro, og kjørte inn på tunet hans i 10 tiden i formiddag.
Jogoro var ikke hjemme, men en jente i nabohuset sprang for å hente ham.
Ventetiden brukte jeg til å rusle en tur mellom åkre som bugnet av mais og kasava, mens jeg sugde inn lyden av ro.
Vinden raslet i maisen.
Rautet fra ei ku gav flott bakgrunnsmusikk.
En hane akkompagnerte et eller annet sted.
En flue surret.
Noen barn lekte og lo.
En hund døste i skyggen av et tre.

Da det drøyde litt satte jeg meg på en stol i skyggen ved husveggen, og lente meg tilbake med hendene bak hodet, og bena strekt godt ut foran meg.

Zakayo ruslet barbeint rundt med en stav som var lengre enn ham selv.
Han går i femte klasse, men har ferie, en ferie han bruker til passe farens dyr.
Barna samlet seg rundt et tre og lurte litt på hvordan de skulle få tak i frukten.
Ingen av dem enset meg.
Jeg kunne ha sovnet, bysset i søvn av lydene rundt meg.

Mabui sydet av fred.

En skulle ikke tro det kunne finnes en verden utenfor Mabui, men en times biltur vekk fra Mabui og du kommer til Bunda, som er alt annet enn fredelig.
I Bunda er det ståket som rår.
Lyden av noen tusen stemmer som alle skal overdøve hverandre når langt utenfor markedsplassen.
Lastebilsjåførene spiller opp med en øredøvende rusing av motorer som spyr ut tykk, svart eksos.
Bussene sender ut en orgie av lyd fra hornene, og gjør sin ankomst kjent, for reisende og alle andre.
Lydene i Bunda er alt annet enn søvndyssende.

Jenta som skulle hente Jogoro kom tilbake minst en halv time for tidlig.
Men i og med at hun kom tilbake uten Jogoro, så kan det hende jeg får en tur til, til Mabui.

The comments are closed.