Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

06/25/2006

En ambulanse til besvær II

På fredag kom evangelisten fra Mugeta på besøk.
Jeg hilste som det sømmer seg, og bad ham på en kopp med te og noe å bite i.
Jeg spurte om han ville ha noe vann, og det ville han jo, så jeg skjenket i et glass vann hvorpå han tok glasset, reiste seg fra stolen og helte vannet over sin høyre hånd.
Bluss bluss og alt det der.
Her bød jeg ham på mat, og kom ikke på at han kaskje ville vaske hendene først.
Hvor mye har jeg egentlig lært etter noen år her?

Etter å ha spist satt vi og pratet om dette og hint, mens jeg ventet på det jeg hadde en aning om ville komme.
Det er nemlig ikke så ofte at folk kommer til meg på høflighetsvisit, bare for å spørre om hvordan jeg har det og slikt noe.
Som regel dreier deres besøk seg om penger, slik som på fredag.

Han var kommet fordi han hadde et problem.
Den yngste sønnen, han som var født i april, hadde lungebetennelse, og lå nå innlagt på sykehsuet, med moren.
Selv hadde han tatt inn på et gjestehus, og problemet var penger.
Han hadde ikke mer enn 5000 shilling igjen.
Tre ganger for dagen må han til sykehuset med mat til kona, og så skal han selv ha mat, og så koster det på gjestehuset........

Jeg gav ham litt til hjelp, og han fortalte meg at det var elefanter i Balili nå om dagen, der han hadde tatt inn på gjestehuset.
Den siste tiden har de tatt livet av tre mennesker der sa han.

Så kom jeg til å nevne at jeg skulle til Issenye på søndag, og han lurte på om han og familien kunne få sitte på tilbake, om de ble utskrevet.
Jeg hadde ingen store innvendinger mot det.
Men så sa han at han hadde med seg sykkelen sin, og jeg ble litt irritert, for det verste jeg vet å ha på taket er sykler.
Det skrangler nok som det er om en ikke skal ha en sykkel på taket i tillegg.
Men så gikk det med ett opp for meg at det var på den han hadde fraktet seg selv, kona og den vesle gutten til Bunda.
Det tok oss 4 timer sa han, og plutselig hadde jeg ikke noe imot å ha en sykkel på taket.

The comments are closed.