Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

06/22/2006

Korrupsjon og annet juks

På eksamen i Galaterbrevet, på bibelskolen, var det noen som forsøkte å jukse.
Kirkens fremtidige evangelister ser ut til å gli godt inn i det eksisterende system, både i kirken og i samfunnet ellers.
Det jukses og bedras over en lav sko, og summene som finner veien under bordet telles i millioner.
Det ruller skrap av kjøretøy rundt på veiene, og den eneste tenkelige grunnen til at de får rulle rundt og spre død og fordervelse, er ganske enkelt at personen som skulle sørget for avskiltingen fikk nok penger under bordet til at han så en annen vei da skraphaugen rullet forbi.
Sikkert den samme som betalte seg inn på politiskolen.
Skurker og banditter smiler bredt idet de forlater rettslokalet som frie menn og kvinner, om enn noen kilo sedler lettere.

Korrupsjon er så destruktivt at det er vanskelig å sette navn på det.
Folk kan betale seg ut av de mest utenkelige situasjoner, til glede for seg selv og de korrupte, og til stor sorg for resten av oss.
For vi som ikke vil betale blir gjerne stående et stykke bak i saksbehandlingskøen.

Forrige periode ble for min del avsluttet uten gyldig identitetskort av den enkle grunn at damen bak skranken ikke fikk det som hun ville.
Mitt første besøk hos immigrasjonsmyndighetene i Mombasa bar svært lite frukter da jeg ikke hadde med de rette papirer.
Derfor returnerte jeg noen dager senere med en koffert full av allskens papirer.
Jeg trodde jeg var i ferd med å få mitt ”alien certificate” da hun spurte etter et bestemt papir, som jeg fisket frem med en selvsikker mine.
Jeg kom så godt forberedt at da hun sa det var feil underskrift på papiret, fisket jeg med triumf i blikket frem papiret med den underskriften hun etterlyste.
Adam var vel ikke så lenge i paradis, ei heller jeg.
Hos damen gikk rullegardinen ned da hun skjønte jeg hadde utmanøvrert henne, og hun sa jeg var på feil kontor. Jeg spurte ikke engang hvilket kontor jeg skulle vært på, men forlot lokalet, for aldri mer å returnere.

I Bunda bor det mennesker som er fanget av korrupsjonsuhyret, og de vet ikke sin arme råd.
Da hushjelpen vår fikk siste strømregning ble hun så fortvilet, for den var så usannsynlig høy.
Et eller annet sted i Tanesco systemet sitter det en eller annen grådigper som vil ha mer av hennes og mine husholdningspenger, for min regning viste seg også å være altfor høy, dobbelt så høy faktisk.
Hos Tanesco påstod de at mairegningen også skulle inneholde aprilbeløpet, selv om jeg inderlig godt visste at jeg for en måned siden hadde betalt regningen for april.
Jeg ble skikkelig fortørnet over freidigheten.
Jeg aner ikke om han jeg snakket med var med på tullet, eller om han bare gjorde jobben sin, men en eller annen hos Tanesco prøvde å snyte meg, og jeg kjente hvordan det kokte innenbords.
Av en eller annen merkelig grunn var aprilkvitteringen havnet i Nairobi, så jeg hadde ingen ting å slå i bordet med, men det hadde naboen, og jeg overlot hele sullamitten til dem.
Jeg har nemlig en myndig nabo.

Og så kan en jo lure på om det noen gang vil bli slutt på lureriet.
Vil myndighetene noen gang få bukt med korrupsjonen?
I Nairobi gjør de tapre forsøk, og sier opp folk over en enda lavere sko enn den de bruker som jukser, og det ser ut som om det har hjulpet.
I følge han som pusset støv av swahilien min er Nairobi blitt en trivelig by å bo i.
Nå kan jeg få omvisning på hovedpolitistasjonen uten å bestikke noen, fortalte han en dag.
Hvorfor noen vil ha omvisning der er nå mer enn jeg kan begripe, men det er nå en annen sak.
En kan nå gå innom et hvilket som helst offentlig kontor og få gjort det en skal, uten at det koster skjorten, buksen, sokkene og skoene, ifølge min lærer.

Men at det er et stykke igjen til ”nullkorrupsjon” strides ikke engang de lærde om.
Det finnes alltids en som synes det er bedre å få noen tusen ekstra i lommen en dag, og så miste jobben i vanære, enn å beholde jobben og tjene det tidobbelte gjennom resten av året.
Og så lenge slike finnes vil en aldri bli kvitt korrupsjon og juksemakere.

Men så lenge jeg kan få mine myndige naboer til å ordne opp, skal jeg vel overleve her i Bunda et år til.

Comments

Så frustrerende det må være. Skjønner at det kan koke litt innvendig når en blir bedt om å betale dobbel strømregning ja. Her hjemme tar vi det jo for gitt at ting fungerer som de gjør. På mange måter er nok Norge et bra land og bo i.

Posted by: Grete | 06/23/2006

The comments are closed.