Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

05/14/2006

200 shilling

Hun hadde det tristeste ansikt jeg har sett på lenge, og da hun så på meg visste jeg med en gang hva hun ville.
”Har du 200 shilling” spurte hun, med sørgmodig stemme.
Hun bad om å få litt over 1 norsk krone.
Hun bar et barn på ryggen, og sa at barnet ikke hadde fått mat siden morgenen, og nå var vi et godt stykke ut på ettermiddagen.
Jeg holdt på å si at om barnet var så sultent så kunne hun jo gi barnet litt av det hun selv spiste på.
I stedet sa jeg bare nei.
”Jammen, barnet mitt har ikke spist siden i morges” sa hun.
Nei vel sa jeg.
”Gi meg 200 shilling så jeg kan kjøpe noe til ungen min”.
”Jeg kan ikke” sa jeg.
”Jeg hjelper folk på Majita. Jeg kan ikke hjelpe alle”.
”Det er bare 200 shilling” fortsatte hun, og jeg sa nei.
”Vil du at ungen min skal være sulten” sa den ungen damen, og så på meg med trass i blikket, og jeg svarte igjen at jeg kunne nok ikke hjelpe.
”Så da får jeg ingen ting av deg?”.
”Nei”.
Og så gikk hun, og jeg kjørte hjem.

Enten er jeg aldeles uten hjerte, eller så har jeg latt meg lure en gang for mye til å la meg bevege av slike historier.
Det kan godt hende at hele hennes sørgelige historie var sann fra ende til annen, og dermed går jeg over i historien som den mest ubarmhjertige av alle, eller hun serverte meg en løgn klar som blekk, og jeg gikk ikke på den.

Det finnes mennesker som livnærer seg på slike som meg.
De legger ansiktet i alvorlige folder, og har en historie så trist at selv steiner gråter, men jeg kan ikke ta på meg ansvaret for alle som serverer tåredryppende historier.
Ikke har jeg penger til slik virksomhet, og det ville bare oppmuntre de uærlige til å fortsette som selvstendig næringsdrivende innen tigger bransjen.
Det er de som tjener mer på å tigge, enn på å gjøre noe annet, og når jeg gir penger ut av bilvinduet, så bekrefter jeg overfor dem, at dette lønner seg.

Kynisk? Selvfølgelig er jeg det.
Noen år her ute har lært meg litt, om ikke så mye.
Det er ikke alle det er like synd på.

Og så kan du få tenke hva du vil om meg og denne hendelsen, og om du vil, kan vi godt bytte plass.
Kan hende du og etter en stund ville sagt nei.

The comments are closed.