Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

04/28/2006

Lille Paul

Paul er en unge så søt som en unge kan bli.
Han satt i en barnestol og koste seg glugg i hjel, helt til jeg kom.
Ikke det at han fikk det noe verre etter at jeg plukket ham opp, men han hadde det helt fint der han satt i stolen sin.
Jeg hadde ikke hatt så veldig lyst til å bli med på barnehjemmet hvor han for tiden bor, her i Nairobi.
En skokk unger som skal bæres på og koses med, og få ny bleie? Nei takk.
Men i dag ble jeg altså med, og Paul tok meg med storm.
Han nikoste seg i armkroken min, og jeg nikoste meg med ham.
Han smilte så fint til mine grimaser, og jeg innrømmer at jeg synes det hele var veldig fint.
Da han fikk flasken sin fikk jeg mate ham, og gamle minner dukket frem fra da mine egne unger fikk melken sin på denne måten.
Vel halvveis gjennom flasken var han mett og da jeg løftet ham opp kom det en salig rap.
Så var det tid for bleie skift.
Jeg var nok litt rusten i kantene, etter mange år uten den slags praksis, for en av ”mammaene” på barnehjemmet måtte instruere, og så sier hun lett henslengt at Paul er HIV positiv.

Lille skjønne Paul på snart 2 måneder, HIV positiv.
Jeg fikk vondt i hele meg, og fikk lyst til å gråte.
Han var født for tidlig, og med HIV, og moren ville ikke ha ham.
For en måte å starte livet på.
Da jeg la ham i sengen pakket jeg ham godt inn og småpratet litt med ham om livets viderverdigheter, og han sendte meg et flott smil.

Da måtte jeg gå, for ellers hadde jeg tatt ham med meg.

04/24/2006

Speke bay lodge

Speke bay logde er et flott sted sørover fra Bunda hvor du kan få overnatte i gode senger og spise god mat.
En misjonærfamilie som skulle overnatte der ble nektet overnatting fordi de hadde med seg barn.
De hadde visst ikke fått med seg det på Speke bay lodge at barna skulle være med.
En annen gruppe misjonærer hadde en gang fått beskjed om at de ikke kunne få servering, for Speke bay lodge hadde andre gjester å ta seg av. Viktigere gjester.
Så hva i all verden skulle vi dit etter denne dagen? Attpåtil med bilen full av unger?
Vi kom ganske enkelt ikke frem til Kijereshi.
Kijereshi er et barnevennlig sted hvor du kan få overnatting og god mat, i tillegg til en svømmetur i bassenget, noe de ikke har på Speke bay lodge.
Det var til Kijereshi vi hadde tenkt oss, og veien utover var skikkelig våt for å si det mildt.
Vi vasset oss fremover med trekk på alle fire hjul så vann og søle skvatt, og spørsmålet vi alle stilte oss var om vi ville klare å komme over det neste strekket med vanndekket sølevei.
Langt utpå sletten, lenge etter siste landsby, med en sump av en vei foran oss besluttet jeg at vi heller fikk dra til Speke bay lodge.
Jo, det var litt surt, men i hine hårde dager lærte jeg meg ganske raskt fjellvettreglene, og om det er vanskelig å praktisere det med å grave seg ned i tide, synes jeg overhodet ikke det er noen skam å snu.
Så vi gjorde det.
Så vidt jeg kunne se hadde det ikke kjørt noen over sumpen før oss denne dagen, og selv om vi hadde en avtale med en annen familie på Kijereshi, ante jeg ikke hvor lenge vi ville bli sittende fast før de kom, om de kom.
Altså snudde vi, til noen av passasjerenes store lettelse.
Jeg hadde nok ant en viss spenning bakover i setene så langt, og kanskje også en smule forundring over at vi var kommet så langt, og spenningen ble utløst da vi snudde.
Det var ikke akkurat hurra rop som runget, men noen alvorlige samtykkende nikk bekreftet at jeg her hadde tatt rett avgjørelse.
Jo da, det var nok lurt å snu.
Så drog vi altså i stedet til Speke bay lodge.
Vi ble ikke jaget, men så skulle vi heller ikke overnatte, og mat skulle vi få, om vi kunne vente en times tid.
For den ornitologisk interesserte går en time kjapt på Speke bay lodge, for det kryr av alle mulige slags fugler der.
Nå er ikke jeg spesielt opptatt av slikt noe, men det er jo unektelig litt morsomt å sitte på en terrasse og tikke av den ene pipeknerten etter den andre.
Gule veverfugler lagde en kakofini av lyd i treet rett forut, og fiskeørnen med sitt skrik brakte litt forandring i den monotone pipingen.
Et eller annet med noe rødt på brystet satt på en grein og kikket ut i luften, og var forduftet før jeg rakk å få frem kameraet, og plutselig var maten på bordet.
Deilig Tilapia og sprø chips.
Jo da, det ble ikke så verst allikevel.

Om Gud vil

”Om Gud vil” er muligens den mest uttalte frasen i Kenya og Tanzania, og det er pussig hvor ofte Guds vilje samstemmer med dens vilje som kommer med frasen.
I hine hårde dager da pengeflommen utenfra begynte å synke, ble det snakket i kirkene om hva de måtte gjøre om de ønsket at prester og evangelister skulle få det samme ”i år som i fjor”.
En kollega foreslo at givertjenesten kunne øke fra 10 shilling til 20 shilling i uken, og ble møtt med ”om Gud vil”.
Etter en tid oppdaget vi at Gud ikke ville en slik økning i givertjenesten, problemet var å forklare det til evangelistene og presten.
”Om Gud vil” blir brukt om det meste, kanskje spesielt når det er noe en selv ikke er så veldig giret på.

Når bussjåføren begynner å svare ”om Gud vil”, på spørsmålet om når vi kommer frem, da bør en vurdere om en skal gå av på neste holdeplass, om en kommer så langt som til neste holdeplass.
Utallige ganger har busser og biler og båter og fly ikke kommet frem, fordi Gud ikke ville det.
Den manglende ankomst hadde ingen ting med dårlig vedlikehold av bussen å gjøre.
Sjåførens inntak av atskillige mengder alkohol før avgagn hadde heller ingen ting med ulykken å gjøre.
Det var Gud som ikke ville at en skulle nå frem med alle lemmer i behold den dagen.
Av og til kunne til og med bussen være i god stand og sjåføren klinkende edru, og allikevel ikke komme frem, for Gud ville ikke at en skulle komme helskinnet ifra forbikjøringen i den svingen, mot den bakketoppen.

På Majita bor det mennesker helt nede ved sjøen (den Victorianske).
Åkrene deres var helt tørre for en tid tilbake, og de var sultne.
Men det hele var Guds vilje, for Gud hadde ikke sendt regn.
Om det ikke gikk an å ta en bøtte og hente vann fra sjøen fire ganger for dagen?

Man tukler ikke med Guds vilje.

Det er i grunnen deprimerende hvor lite Gud egentlig vil her.

Det ondes problem skal vi ikke ta for oss her og nå.
Det skjer ting vi ikke har kontroll over, og som frarøver oss mer enn vi vil miste, men av og til kunne ulykken vært unngått.
Gud har gitt oss en smule sunn fornuft, samt en porsjon vett og forstand, og jeg har lov til å bruke det alt sammen, til mitt eget og andres beste.

1 2 Next