Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

02/20/2006

Kommunikasjon

Om det ikke var for det folket i Babel gjorde for noen generasjoner tilbake i tid, ville Constantin fått jernstangen han bestilte, og ikke en hammer.
Men fordi de absolutt måtte bygge seg et tårn den gangen, så endte altså Constantin opp med en hammer i stedet for en jernstang.
Det er ikke sikkert du henger med i dette her, men det det handler om i dag er kommunikasjon.
Kommunikasjon er et fint og viktig ord, som favner bredt.
Vi kommuniserer gjennom tale, sang, mimikk osv.
Vår mimikk kommuniserer av og til noe annet enn vår tale, og vi har avslørt oss selv, men det er en annen historie.

Det å kunne kommunisere med andre mennesker er viktig, og når man av forskjellige årsaker ikke makter å kommunisere med andre mennesker så blir det gjerne litt krøll ut av det, og derfor ble Constantins husbygging utsatt på ubestemt tid.

Constantin er en mann fra Bulinga, på Majita, og han snakker swahili, i tillegg til jita. Det er mulig han snakker andre språk også, men det betyr lite akkurat nå.
Jeg snakker minimalt med jita, men behersker litt swahili, men ikke nok til at jeg klarte å skille jernstang fra hammer, og tok derfor med en hammer til Constantin, i stedet for jernstangen han trengte for å få murt en kant over døren og vinduene i huset han holdt på å bygge. Synd for Constantin, som derfor ikke fikk gjort noe mer med huset før 3 uker senere, altså neste gang jeg reiste til Bulinga.
Jeg skyldte på Babel.

Her en dag underviste jeg i emnet ”Gud skapte Mwanza” bare fordi jeg ikke mestret forskjellen på mwanzo (begynnelsen) og Mwanza (en by litt lenger sør for Bunda).
Når mine tilhørere begynner å le skjønner jeg at jeg har sagt noe annet enn det jeg trodde jeg sa, og en liten oppklaringsrunde må til.
I hine hårde dager, da borana var målføret vi prøvde oss på, satte jeg språklæreren på store prøver. Da jeg en dag proklamerte at jeg hadde spist en halv arm til frokost, brast det for ham, og han lo så han holdt på å ramle av stolen.

Jeg hadde den gangen som mål å holde min første preken på borana etter et år, men fant ut at det antakeligvis var 9 år for tidlig å prøve seg på noe slikt.
Det som tok motet fra meg var en flokk på ca 10 mennesker som så på meg med en tomhet i blikket som fikk meg til å forstå at de ikke skjønte et ord av det jeg sa, selv om jeg brukte alle de ord jeg kjente til om Gud og skapelsen.
Det var altså ikke nok å kunne ord og utrykk, satt sammen i, for meg, logisk rekkefølge. Nei, de måtte settes sammen på en måte som gav ordene innhold og mening.
Av dette lærte jeg at språk og kultur, ja til og med historie, ofte henger sammen.

I Norge sier vi gjerne ”jeg skjønner ikke bæret” om det er noe vår forstand ikke helt klarer å snappe opp.
Hva har bærene med vår oppfattelsesevne å gjøre?
Kanskje det er et utrykk som går så langt tilbake i tid til da folk levde av det de fant i skog og mark, og de en dag kom over et bær de ikke kjente igjen, hvorpå de ristet på hodet over bæret, noe som betydde ”jeg skjønner ikke hva slags bær dette er”, som igjen etter hvert ble til ”jeg skjønner ikke bæret”.
Dette er åpenbart for alle nordmenn, men ingen andre.

På samme vis er det selvfølgelig at folk her ute skjelner ting i språket som jeg ikke skjelner, ganske enkelt fordi jeg ikke har den bakgrunnsinfo som skal til for å kunne skjønne bæret, og er derfor ofte på bærtur uten å skjønne hva slags bær jeg tukler med.

Derimot har jeg en del bakgrunnsinfo som gjør at jeg kan danne nye ord på swahili som gir mening for meg, men ikke nødvendigvis gir mening til andre.
Tosheka og shiba er ord som brukes om å være forsynt, og hva er mer selvfølgelig enn å sette dem sammen til Toshiba, for en som har slikt maskineri.
Jo da, folk kan smile av min språklige oppfinnsomhet, uten å forstå den hele og fulle dybde bak det nye utrykket, nemlig at den som har en Toshiba er forsynt.

Vel. Det som skjedde i Babel førte okkesom til at jeg i dag, så lenge etter, har en del problemer i min kommunikasjon med de mennesker jeg omgås her i Bunda området, og vice versa.
Og dagens blogg har ingen annen hensikt enn å gjøre deg oppmerksom på det.

The comments are closed.