Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

02/08/2006

På flyttefot

På flyttefot

I går hjalp jeg evangelisten og familien hans i Nyakitono med å flytte. Han har nemlig sin arbeidsplass i Mugeta, 45 minutters biltur unna.
Hver søndag har han syklet fra Nyakitono til Mugeta, og hjem igjen.
Kl.7 om morgenen ser de i Singisi ham, på veg til kirken. Da har han vært underveis i bortimot en time. Og utpå ettermiddagen ser de ham sykle hjem igjen.
I dag skulle han altså flytte, for han innså at det var litt bakvendt å bo så langt unna.
Jeg spekulerte litt på hvordan vi skulle få plass til alt han eide på en tur, for jeg var egentlig ikke så opplagt på så veldig mange turer mellom Nyakitono og Mugeta denne ettermiddagen.
Jeg hadde tross alt sittet i planleggingsmøter hele formiddagen, og var moden for en tur hjem, til en kald Cola.

Jeg så for meg et lass, som nådde himmelhøyt.
Sofa, lenestoler og salongbord. Bokhyller og skap. Et berg av kofferter fulle av klær. Pappesker fulle av kopper og kar. Tønner med sengetøy og gulvtepper. Lamper i alle størrelser og fasonger. Bilder pakket i trekasser.
”The sky is the limit” sier de på engelsk, og det betyr noe slikt som at det er plass til en ting til på toppen av alt det andre du allerede har lesset oppå bilen.
Det hender du treffer på kjøretøy hvor bakenden nesten subber nedi, og hvor fremhjulene knapt nok har bakkekontakt. Jeg møtte en slik bil forrige dagen. Den var full av folk, og bagasjen bugnet over på taket, og i bakspeilet så jeg tre menn som hang bakpå.
Jeg så for meg meg selv og Landcruiseren i en slik forfatning på veg fra Nyakitono til Mugeta, litt senere denne ettermiddagen. Jeg lett fremoverlent over rattet med evangelistens gods og gull i nakken, og ellers over alt i bilen.

Presten og jeg dukket opp hjemme hos evangelisten i 3 tiden, og han var ikke hjemme.
Jeg trodde i min enorme naivitet at han hadde pakket alt han eide, og at alt stod på tunet klart til avhenting.
Den gang ei.
Vi ble ønsket velkommen av husfruen som fant frem noen stoler, og vi satte oss i skyggen blant kalver og hunder, sauer og geiter, og titusenmillioner fluer.
Etter en stund dukket evangelisten opp, og pakkingen tok til.

På biltaket fikk vi plass til to sekker med kull, tre bunter ved, sykkelen hans og et bur med en håndfull høns, samt en jernstang.
Inni bilen fikk vi plass til de tre baggene han hadde med klær, en kvart sekk mais, og en pappeske med bøker. To krakker, en stol og et bord, som var mindre enn en skolepult. To 20 liters kanner fulle av vann, en parafinlampe, og et rundt matfat.
Og det var alt han eide.
Ja, og så var det de tre sauene…

Vi hadde litt mer sist vi flyttet.

Comments

Det hadde vi også. Men vi hadde ingen sauer da... Jeg synes vi har mer enn nok ting i huset vårt, og det synes sikkert han mannen du hjalp også. Selv om vi kanskje synes at han hadde veldig lite. Håper vi heller har litt mindre enn sist, og ikke mer, neste gang vi flytter. Men det er vel heller tvilsomt.

Posted by: Grete | 02/09/2006

The comments are closed.