Ok

By continuing your visit to this site, you accept the use of cookies. These ensure the smooth running of our services. Learn more.

01/29/2006

Død, hvor er din brodd?

Død, hvor er din brodd? (1.Kor.15,55 a)

Jo det skal jeg si deg, i sorgen til den som har mistet en de er glad i.

I dag var jeg på gudstjeneste i Bunda.
Jeg skulle ha fri, og gikk til kirken her i Bunda som vanlig benkesliter, og fant meg en benk bakerst til høyre, og satte meg ned lengst ut til høyre, ved vinduet.
Jeg husker ikke helt hva vi holdt på med en halvtimes tid senere, men utenfor var noe på gang.
Høye rop nådde inn til oss. Hjerteskjærende rop. Jeg visste hva det dreide seg om, for jeg hørte slike rop da sønnen til evangelisten i Singisi døde.
Jeg snudde meg og kikket ut gjennom vinduet, og gjennom sprinkler og ødelagt myggnett så jeg etter hvert tre damer i god fart oppover veien, mot sykehuset her i Bunda.
Gråtende og jamrende gikk de oppover, med en støvsky rundt bena.
Men deres sorg påvirket ikke liturgens monotone messing.

En liten time, og en god porsjon liturgi senere hørtes en manns stemme utenfra. Han sang.
På et språk jeg ikke forstod strømmet det ut ord, i en for meg fremmed tonedrakt.
Melodien gikk i raske bølger, opp og ned, monotont, og økte i styrke etter hvert som han nærmet seg.
Jeg kikket ut gjennom det smale vinduet igjen, og så mannen der han kom nedover veien fra sykehuset. Han gikk raskt, i takt med melodien. I armene sine bar han den avdøde.
Størrelsen på bylten tilsa omtrent 5 år.
Damene som hadde jamret så høyt tidligere, gikk bak ham, og var nå helt tause.
Heller ikke nå lot vi oss affisere av deres sorg, for nå var vi opptatt av hvor mye som var kommet inn forrige søndag, på siste gudstjeneste.
Etter hvert som de forsvant nedover veien ble den selsomme sangen svakere, til den ikke lenger kunne høres av oss.
Bare støvet hang igjen etter dem, i sol steiken.

Død hvor er din brodd?
I sorgen til dem som i dag mistet en de var glad i.

Comments

Høres ut som du lot det affisere likevel. Det må være så ubeskrivelig vondt å miste et barn.

Posted by: Grete | 01/30/2006

The comments are closed.